Slik lever Anja med endometriose.

Da Anja allerede som 12-åring opplevde unormalt store blødninger og smerter under menstruasjonen, var det ikke den samme åpenheten eller kunnskapen rundt endometriose.

 

    

Hun forteller at hun måtte tidlig hjem fra skolen, stå over gymtimer og svømmetimer. Men viljestyrken fikk henne til å holde ut.

Det er ikke noe liv å ligge på sofaen, sier hun bestemt.

Vondt i magen og lavt immunforsvar, ble det skrevet i pasientjournalen hennes i ungdomsårene. Det skulle ta 16 år før Anja fikk riktig diagnose av en lege på Ullevål sykehus. Da var hun blitt 28 år.

 

   

Anja mener at både uvitenhet, lite kunnskap og tabuer har skylda.

Heldigvis har det blitt bedre, men det er fortsatt mye som mangler.

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren vokser utenfor livmorhulen. Ufrivillig barnløshet rammer mange. Men i 2007 fikk Anja likevel oppleve det største – å bli mamma.

I dag bor hun sammen med sønnen Adrian (11) på Jevnaker, jobber som lærer ved Folkeuniversitetet og jobber med å lage filmer for å opplyse om endometriose og admyose. En film er allerede ferdig. Den hetet "Blodig alvor" og kan sees på endometrioseforeningen sin hjemmeside. Hun bestemte seg tidlig for å bruke sin erfaring for å spre kunnskap om sykdommen. Hun måtte bare bli frisk nok til det først.  

Jeg har mye smerter, men lever greit med sykdommen i dag. Jeg har alltid vært veldig bevisst på ikke å la den stoppe meg.

Anja har gjennomgått hormonbehandling og flere operasjoner. For tre år siden fjernet hun livmoren. Det har gitt mindre smerter. Hun følges opp ved Ullevål sykehus og er avhengig av jevnlige treningsøkter, både for å få overskudd og dempe plagene. Det er viktig for alle smertepasienter å holde seg i aktivitet, ved trening utløses endorfiner som er kroppens eget smertestillende.

Vi må tørre å snakke om mensen selv om det er vondt og litt flaut, slik at det blir helt normalt, sier Anja.

Hun forteller at så mange som en av ti kvinner har en grad av endometriose. Det kan være to-tre jenter i hvert klasserom. Tidlig diagnose er viktig.